John Arne | 31. August 2010
Jeg anbefaler alle å anskaffe seg en kaprifol. Da har man en plante som tåler det meste, som gjerne blomstrer to ganger om året og ikke gir seg før det snør og gradestokken kryper godt under null. Kaprifolen er sitt eget univers, med bier og humler på besøk om dagen, kanskje noen svermere i kveldingen, foruten de fastboende, som f.eks. snegler og edderkopper. Dette bildet er tatt i dag mens kaprifolen er i full gang med å skyte nye, friske skudd. Og da sola i tillegg varmet litt i ettermiddag var det som å oppleve våren for andre gang i år.
Nå gleder jeg meg bare til årets andre blomstring.
Og her er den samme kaprifolen i desember i fjor:
John Arne | 26. August 2010
I juli dukket det opp en ny blomst i det våteste hjørnet av tomta. Den vokste seg lang, mer enn en meter, og fikk etter hvert noen merkverdige blomster på seg. Det var helt grønne, tilogmed kronbladene var grønne – eller var det ikke kronblader i det hele tatt, kanskje?
Jeg måtte konsultere mine blomsterbøker, men forvirringen ble bare ennå større. Jeg fant ikke engang noe som lignet. Så var det bare å søke på Internett, det pleier jo å hjelpe. Men dessverre, Kristin Viganders glimrende nettflora ble saumfart flere ganger uten resultat.
Til slutt skrev jeg en epost til nettopp Kristin Vigander ledsaget av dette bildet i håp om å få den eksperthjelpen jeg trengte. Man kan jo ikke ha vekster i sin egen hage som man ikke vet hva er. Svaret var at hun ikke trodde denne hørte hjemme i norsk flora og at hun ikke kunne gi noe svar. Så gikk det noen dager…
Jeg begynte å ane at denne planten gjemte på en hemmelighet. Kunne det for eksempel være slik at disse små bananene var kronbladene, og at det var en gul blomst som vokste i hagen? Hver morgen måtte jeg ut for å se om den var blitt større. Og det var den. Litt større for hver dag. Til slutt var den grønne blomsten blitt til en gul blomst:
Den er tydeligvis en populær gjest, for både humler, blomsterfluer, bier og edderkopper besøker den. På dette bildet sees forresten flere stadier i den spennende forvandlingen. Men ett spørsmål gjensto: Hva HETER den?
Ny epost til Kristin Vigander. Jeg nevnte navnet solhatt, fordi jeg hadde sett en rød blomst engang med samme fasong som het noe med solhatt. Nevnt ble også «Kyss-meg-over-gjerdet», som hører til i samme familie. Nei, det var det ikke. Til slutt ble mysteriet løst av en bekjent av Kristin V. som tydeligvis var en ennå flinkere ekspert. Han kunne slå fast at denne blomsten heter Glanssolhatt og på latin Rudbeckia nitida. Så nå vet jeg det endelig. Du også.
John Arne | 8. August 2010
En bluesfestival er over, og gjestene pakker sammen og reiser hjem på en av de fineste sommerdagene som har vært i år. Men bluesfestival handler om så mye mer enn å høre på musikk. En av våre gjester bestemte seg for å teste badevannet i svømmebassenget vårt (Holtakanalen). Det viste seg å være mye kaldere enn først antatt, men da dette bildet ble tatt, var han lykkelig uvitende om det.
John Arne | 1. August 2010
Vi bor i bluesbyen Notodden, som på mange måter er nesten like mye ei bygd som en by. Men det er et fint sted å bo! Blant annet fordi vi har fantastiske naturområder rett utenfor døra.
I dag gikk vi en lang skogstur i områdene rundt Tinnemyra, så på blomster, insekter og trær, og spiste store, modne blåbær. I et “hjørne” av dette vannet er det en dam med vakre vannliljer som er blitt grundig fotografert gjennom årene av mange turgåere. Her er noen bidrag fra meg.
John Arne | 22. Juli 2010
Vi har fått oss ny bil! Tenkte vi skulle trå til litt og kjøpe den beste bilen i verden. Og sånn ble det. Det eneste vi ikke fikk til den første dagen var å koble iPhone til musikkanlegget. Ifølge instruksjonsboka skal det være ganske enkelt.
Den første dagen gikk med til å kjøre en lang tur (til Rjukan) og utforske hvordan man kjører en bil med 7-trinns automatgir. Den andre dagen med ny bil begynte med en grundig bilvask for å fjerne alt støvet fra gårsdagens reise, og fortsatte med en liten kveldstur til Naretjønn.
