18. Desember 2011Den fine, gedigne, store, tunge skrivemaskinen fra ca. 1920 har ikke hatt mye å gjøre siden jeg kjøpte den. Den er blitt beskuet, renset og beundret, det er så, men dens egentlige oppgave er jo å lage bokstaver på papir, og det har vi sett lite av. Helt til nå nylig.
Forleden ankom nemlig nytt fargebånd med posten fra en spesialforretning i USA. Siden det ikke fulgte med noen bruksanvisning, har jeg brukt endel tid på å finne ut hvordan fargebåndet skal monteres. Det finnes ganske mange måter å gjøre det feil på, men bare én måte å gjøre det riktig på. Muligens kan det hevdes at dette også er en feilmontering. I så fall tar jeg gjerne imot forslag til forbedringer.
Ved å klikke på bildet kommer både skriften og de tekniske detaljene bedre fram.
Et lite tilbakeblikk: For 25 år siden kjøpte jeg min første laserskriver. Den var laget av Apple og kostet 60.000 kroner – et rundt beløp og en stor investering. Jeg var fascinert av den digitale revolusjonen og alle de innebygde skrifttypene som kunne gjengis i alle tenkelige størrelser.
I dag blir jeg fascinert av en skrivemaskin fra 1920 med bare én skrifttype – i én størrelse. Det som gjør den så interessant er fraværet av digital teknologi. Absolutt alle funksjoner er mekaniske og fungerer ene og alene ved hjelp av fysisk kraft. Fantastisk!
