3. April 2011
Høsten 2008 vurderte Hilde Ljungstrøm og Morten Johansen å satse på en tilværelse som vinbønder i Piemonte. Mye har skjedd siden da. I løpet av 2 ½ år har de funnet og kjøpt en vingård, høstet to sesonger med vindruer og bygget to ferieleiligheter for utleie. Nå strømmer det gjester til gården, og vinen deres var allerede i fjor til salgs på Vinmonopolet i Norge.
Morten og Hildes 2009-årgang på gulvet i vinkjelleren, ved siden av forrige eiers forlatte årganger.
Når Hilde binder opp årets skudd på vinstokken ser det ut som hun aldri har gjort annet. Verktøyet hun bruker ligner til forveksling på en stor stiftemaskin – og «stiftemaskinen» er vel det eneste som ligner på Hildes tidligere hverdagsliv.
Fra hus og jobb i Norge til vingård i Italia
– Så store endringer på kort tid – hvordan har dere fått det til?
– Vel, det var ikke akkurat en vingård i Piemonte vi tenkte på da vi startet, forteller Hilde, det var overhodet ikke i våre tanker. Vi satt med hver vår gode jobb, jeg som reisekoordinator og Morten som økonom, og vi hadde et fint hus i Asker. Likevel drømte vi om å gjøre noe annet. Vi ønsket å skape noe – å utvikle en virksomhet vi kunne drive sammen. Vi vurderte drift av både turisthytte og ulike pensjonat i Norge – men vi fant ikke noe som var interessant nok.
– Ideen om en vingård i Italia fikk vi etter å ha sett et program om vinproduksjon på tv. Vi begynte umiddelbart å søke på Internett etter mulige objekter. Vi satte opp budsjett og regnet både frem og tilbake på om det var mulig å livnære seg på en slik drift. Da vi fant en gård i Piemonte som både hadde vinmark i produksjon og mulighet for utleie av ferieleiligheter, falt alt på plass.
Vinmarkene er klare for 2011-sesongen. På høyden i bakgrunnen sees landsbyen Calosso.
I september 2008 reiste vi på visning. Vi likte det vi så, og reiste hjem enda mer optimistiske – dette var virkelig interessant. Månedene som fulgte gikk med til undersøkelser og videre planlegging.
Gode hjelpere
– Vi fikk nytte av alt vi kunne fra før. I tillegg var det mange som hjalp oss med sin spesialkunnskap. At Mortens søster er gift og bor i Italia gjorde prosessen litt lettere. Hennes svigerfamilie stilte opp med bygningsteknisk kompetanse og ikke minst med sin kunnskap om det italienske systemet og språket. Etter mange undersøkelser og vurderinger la vi inn bud på gården i mars 2009, og i juni overtok vi. Det var mye som skulle gjøres og mye som skulle læres. Da var det bare å brette opp ermene. Det første vi gjorde var å gi gården navnet Cascina Castagna, oppkalt etter det 80 år gamle kastanjetreet som står på tunet.
Kastanjetre i solnedgang
Gode naboer
– I Italia har man dyrket vin i mer enn 2000 år og kunnskapen er gjerne overført fra generasjon til generasjon. Hvordan ble dere vinbønder?
– Å bli vinbonde er ikke noe en blir over natten, sier Morten. Vi hadde lest litt teori før vi kom, men forsto fort at dyrking av vindruer og produksjon av vin var noe en også måtte praktisere for å lære. Å bli kjent med naboene og andre vindyrkere var vår strategi fra første dag. Vi hang over gjerdet og ropte «ciao» til alle som gikk forbi. På den måten ble vi fort kjent. «Alle» hadde hørt om oss da vi kom – og italienere er veldig hyggelige og imøtekommende.
– Litt flaks må vi vel si at vi hadde da det viste seg at en av de nærmeste naboene våre var professor i ønologi; læren om vindyrking og vinfremstilling. Han og hans kone tok oss under sine vinger fra første dag. De hjalp oss i gang i vår egen vinmark før de dro oss med på diverse innhøstinger på andre vinmarker slik at vi skulle få erfaring. Nå føler vi at vi har rimelig god oversikt, og er godt i gang med egen drueproduksjon. Neste steg er å lære å produsere vinen selv. Til nå er det en annen produsent som har tatt hånd om den delen – men vi har planene klare. Produksjonslokaler har vi, og steget som vinprodusenter tar vi når tiden er moden.
Årgangsvin fra riktig gamle dager
Det er fremdeles mye som skal på plass. I tillegg til bygging av en tredje ferieleilighet har de planer om å pusse opp en cantina, den gamle vinkjelleren, til et lokale for vinsmaking. De gamle vinbeholderne skal rives og veggene renses. Jo da, det er nok å henge fingrene i.
– Noen normalarbeidsdag har vi ikke, smiler Morten, mens han bedyrer at det ikke er noe problem. – Når man holder på med noe man liker er ikke arbeidstid et tema. Men vi forsøker å ta fri på søndager. Med så mye fysisk arbeid trenger kroppen ordentlig hvile innimellom. Arbeidsdagen vår begynner som regel i sjutida om morgenen. I titida tar vi en kaffe og noe å bite i. Så har vi pranzo – italiensk lunsj – sånn ca. i ett-tida. Da spiser vi alltid varm mat, og tar en ordentlig pause, slik alle gjør her. Så begynner vi på igjen og fortsetter å jobbe utover ettermiddagen til det begynner å skumre.
Nytt land og nytt språk
– Hvorfor ble det akkurat Italia?
– Vi har alltid vært fascinert av det italienske, og Italia har vært førstevalg som feriemål i mange år. I tillegg liker vi det italienske kjøkken. Den italienske kulturen rundt mat og måltider tiltrekker oss; å samle mange og å spise lenge – der har du hjertet av Italia. Og nå er vi en del av det.
– Dere høres ganske så italienske ut. Hvordan har dere lært språket?
– Vel, Hilde er oversetter i fransk og kunne i tillegg litt italiensk før vi kom. For henne har språket «bare kommet» forteller Morten. Men for meg, fortsetter han, som ikke kunne noe, har det vært en litt lengre vei. Akkurat som med dyrking av vindruer lærte jeg mest av praksis. Å jobbe sammen med italienske håndverkere under bygging av ferieleilighetene ga meg en god start. Av dem lærte jeg mange ord og setninger, mye nyttig i tillegg til friske ord og vendinger som jeg kanskje ikke burde ha lært.
Også da vi var med på innhøstingen hos andre vinprodusenter lærte vi mye. Italienerne passet på at Hilde og jeg ikke fikk jobbe sammen. Her skulle det snakkes italiensk – ikke norsk! Språket er veldig viktig å lære, sier Morten, det er jo det som gir oss kontakt med mennesker rundt oss, og kunnskap om vindyrking og vinproduksjon.
Velkommen til oss! sier Hilde og Morten.
Mer om Cascina Castagna finner du på www.cascinacastagna.com
